Arrrr. Nu er jeg kommet bag ud igen... Det er ikke altid lige nemt at faa skrevet naar man nu ogsaa gerne vil vaere tilstaede der hvor man nu er.
Men siden sidst saa har Hannah haft foelsdag. Jeg vaekkede hende men en foelsdagssang paa Dansk og gaver paa sengen. Hun blev saa overvaeldet at hun begyndte at graede. Saa jeg fik ogsaa proevet noget nyt den morgen. Vi havede en rigtig god dag paa ca. 30 km.
Aftnen var der afskedsfest for Martha og Carmen og fodselsdags fest for Hannah, vi endte med at vaere 11 pilgrimme der spiste sammen. Sjov oplevelse. Vi var de foerste i resturenten, og det endte med at vi var for mange til at de kunne have os saa vi maadte finde et andet sted at spise. Fik at vide at det var typisk Spansk, saa spanierne vi var sammen med smilede bare af situationen og vi fandt et andet sted at spise. Der er vist noget vi andre kunne laere lidt af.
Naa men fantastisk aften selv om det ogsaa var et farvel.
Paa turen havde Hannah og jeg samlet Yvon fra Zuric op. Vi endte med at dele et vaerelse paa en pension istedet for at sidde 3 timer og vente paa en seng paa et alberge. Rigtig god loesing. Badet tog mig en halv time...
Dagen der paa gik jeg det meste af dagen med Yvon og vi fik delt de ting som vi skulle dele og livets mysterier. Under vejs stoedte vi paa Manuel fra Tyskland, Sabrina ogsaa fra Tyskland og havde valgt at gaa caminoen sammen med sin lille hund. Borache (sikkert stavet forkert) fra Ungarn, saa vi endte med at gaa sammen i en meget stor gruppe. Som under turen samlede sig og saa delte vi os igen efter hvem der nu havde brug for at tale sammen.
Aftnen endte paa et privat albergue som ikke var specielt fantastisk, men vi behoevede ikke at skulle gaa i seng kl. 22.00 hvilket vi udnyttede til fulde.
Dagen i gaar, min sidste gaa dag var kun 20 km, men vi valgte at gaa langs kysten i stedet for den lige vej, saa det endte med at vi foerst var fremme kl. 17. Det var extrem varmt, saa alle havde brug for mange pauser. En utrolig smuk dag med vand og hoej himmel. Aftnen endte med roedvin paa stranden og saa ud og spise med Yvon og to andre Tyske kvinder jeg havde moedt.
Dagens sang var igen vamos sala playas (lad og tage til stranden) som efterhaanden er den mest sagte saetning paa denne camino.
Morgnen er gaaet med at sig farvel til alle de fantastiske mennesker jeg har moedt. og nu sidder jeg saa alene tilbage og venter paa toget til Bilbao og har tid til at skrive paa min blogge og ser frem til 2 fantastiske dag i Bilbao.